Amalie – med fokus på kropp og sjel

Naken eller påkledd. Natt eller dag, kommer det en idé til Amalie (16) så tar hun bildet. Hun har drømmer om å formidle noe. Jeg snakker med den nye generasjonens bildekunstner.

Amalie, 16 år og fersking på F21 har drevet med fotografi lenge, og hun er lidenskapelig seriøs. Jeg bestemte meg for å gå dypere inn i Amalie sin hobby, så vi møtte hverandre for et lite portrettintervju . Med tanke på at mange medelever skulle intervjues rundt om på skolen forflyttet vi oss ut fra skolens område, og fant et privat og rolig sted ved en nedslitt parkeringsplass.

– Så, Amalie, hvordan anser du deg selv om person?

– Jeg er kreativ, og om den delen ikke kommer ut, kan jeg like gjerne legge meg i fosterstilling og vente på dommedag. Kreativiteten min må ut når den slår til. Og jeg passer rett og slett ikke inn noen steder. Så enkelt er det. Jeg har aldri helt passet inn før jeg kom hit til F21, jeg. Følger aldri strømmen, er meg selv, og det bryr meg ingenting om noen har noe imot det. Jeg er meg, og om du ikke liker det, så greit; da vet jeg hvem som er verdt det, og hvem som ikke er det! Jeg klarer meg med tanke på at min lidenskap holder meg i gang, og ja, den gjør meg annerledes, og jeg bryr meg som sagt ikke… Jeg er litt sær, ikke noe A4 menneske her, nei.

Jeg er sær, ikke noe A4 menneske her, nei!

Amalie kaster ironisk med håret og gliser med tanken på den siste setningen sin. Slik som vi kjenner Amalie fra før, så er hun meget opptatt av media generelt. Dette interesserer meg veldig, og hun vet allerede at det er dette jeg kommer til å gå dypere inn i.

Et godt vendepunkt

Foto: Ingrid Pop

– Jeg liker å ta bilder fordi det formidler følelser og ord, jeg ikke kan få sagt. Bilder generelt fascinerer meg. Hvordan et lite klikk kan skape tusen historier. Akkurat dette sitatet ”Ett bilde, tusen ord” synes jeg forklarer mine tanker om fotografi. Det hjelper meg psykisk og jeg føler at jeg gir noe til verden, som ikke kan forklares på en annen måte. Sier Amalie. Bildestilen til Amalie er spesiell, men hun liker den. Hun ønsker å ha bildene naturlig, ekte, med fokus på øyeblikket, lyset og menneskekroppen. Bildene skal ikke fortelle: dette er fint. Det kan ikke forklares med tre ord. Det skal være umulig.

Vinteren 2009, så Amalie et bilde i Smuglesning av Ingrid Pop, dette bilde, har forandret alt. Lyset var perfekt, timingen, historiene var så mange; hun ble forelsket med en gang. Hun er en av Amalie sine større forbilder innom foto. Men søsteren hennes har nok gitt henne et spark i gang.

– Når jeg var liten, ville jeg låne kameraet hennes, men fikk aldri lov ettersom jeg ikke var helt rutinert med lemmene mine. Smuglesning, bladet… Hørt om det? Jaja, det er inspirerende, fascinerende og fikk meg i gang. Men hvor lidenskapen kom i fra, er jeg ikke helt sikker. Den kom gradvis, og helt naturlig… tror jeg… Hun grubler og titter opp på den overskyete himmelen over oss. Jeg vet at det som streifer gjennom tankene hennes har med fotografering å gjøre. Hun himler med øynene mine og strekker seg etter kamerat.

– Gjør det noe om jeg tar litt bilder av deg mens vi gjør dette? Fikk noen ideer skjønner du!

Fremtiden rundt hjørnet

– Hvor er du om 10 år, Amalie?

– Jeg er nok ikke kjent enda. Men har en fin leilighet i New York, hvis ikke på Løkka; hvilket er mest sannsynlig. Jeg blir helt klart bedt til de kuleste festene, har vært i Smuglesning og det er vel det eneste.

Hun ler seg gjennom svaret som om det skulle vært tull, men med Amalie vet en aldri helt. Ironisk eller seriøs? Jeg ville spørre, men hun avbrøt meg før jeg fikk hevet stemmen min.

– Jeg har dårlig tid, jeg! Forteller hun meg med et glis i ansiktet og seriøs stemme. Som sagt, en vet aldri.

– Så nå burde jeg få lært meg det jeg vil, og få oppnådd mine mål i løpet av disse skoleårene som kommer. Jeg er ganske interessert i å lære meg å skrive, men også det med å få kritikk på bildene jeg tar, det er bra. Og generelt om kameraer, det vil jeg lære. Analogbilder må jo én kunne fremkalle, kanskje jeg skal høre om det er noe vi skal jobbe med i senere tid. Men jeg vil uansett være klar!

– Klar for hva?

– Nordic School of Photography, så klart! Amalie hever stemmen sin og hiver armene sine opp.

Hun legger seg mer ned og tar bilder i mens hun snakker på. Hvilket hun har gjort hele tiden, med en latter som ikke gir seg. Amalie smiler konstant og det tyder klart på at hun har en bra dag. Selv om skyene er grå og det er passe tidlig om morningen, så er hun sprudlende. Og det er Amalie det.

– Med tanke på at F21 er en knallbra skole, så tror jeg det kommer til å ordne seg selv. Men jeg er fortsatt litt irritert angående dette med Media, og at det ikke er opptaksprøver! Man burde være nødt å ha en opptaksprøve, og virkelig vise at en vil det her. En kan det her! Og at dette er noe en brenner for! Forteller Amalie lidenskapelig.

Hun mener at vi burde ikke bli dømt etter karakterer, men etter talent i hva en gjør. Hun mener at dette er fordi hun vil at bare de som virkelig brenner for det, burde få plass. Latteren til Amalie gir seg aldri. Hun kan le, snakke og ta bilder på engang. Multitasking er en av hennes sterkere sider. Om en ikke så klart sitter i et klasserom, hvilket er en helt annen historie å fortelle til en annen gang.

– Du nevnte tidligere at Ingrid Pop var et forbilde, så jeg lurer på hva det er som trengs for å være et godt forbilde for deg?

"Hope". Shepard Fairey
«Hope». Shepard Fairey

– En må stå for det en mener! Uansett… Men det klart, de burde også kunne bøye seg for andre. Men de står for meningene sine. De kan si at de har tatt feil, og gjemmer det ikke! De trenger nødvendigvis ikke å ha årevis med utdannelse, og staslig fancy jobb, så lenge de vet hva de vil. Om de trives med seg selv, og gir blanke i hva andre sier, så er det forbilde nok for meg altså. Informerer hun om og kaster et kjapt blikk på notatblokket mitt.

Shepard Fairey er en av disse forbildene til Amalie, han er en kjent gatekunstner. Han har vært i fengsel flere ganger på grunn av gatekunsten sin og vandalisering på offentlig eiendom. Han ville vise, formidle og fortelle andre hva han mente og syntes. Nå er han 40 år, Angelina Jolie har kjøpt masse av kunsten hans, og han har vært til stor hjelp for Obama gjennom valgkampen!

– Han brydde seg ikke om han satt i fengsel, om hva lovene sa, og hva andre mente. Dette var en del av han, og sånn skulle det være! Som meg da, jeg kunne aldri ha gjort noe annet enn foto om du spør meg nå. Sier Amalie.

– Så du vil være som ham?

– Jeg vil være bildekunstner, og sånn er det bare! Det er klart, jeg må jo jobbe meg opp dit, så om jeg skal gjøre noe annet, så ville jeg fortsatt ha tatt bilder for VG eller noe sånt. Eller vært i Irak eller Afghanistan og tatt bilder av virkeligheten der. Realiteten i denne verden er viktig for meg!

– Så tror du at du lykkes etter hvert, Amalie?

Amalie. Foto: Madelene Elverum

– Nja.. det er litt spørs. Ikke med en gang i alle fall. Jeg må nok først ha mine omganger med NAV, regninger og jobbintervjuer tror jeg. Jeg er jo så sær da på hva jeg vil, og derfor så blir det nok vanskelig å komme seg i jobb. Fordi jeg skal bli bildekunstner, og sånn er det bare! Forteller hun i det hun klør seg i bak hodet. Jeg takket for at jeg kunne intervjue Amalie. Hun smiler og låner meg kameraet sitt.

– Ikke ødelegg barnet mitt nå!

2 tanker om “Amalie – med fokus på kropp og sjel

    • 3. oktober 2010 at 17:57
      Permalink

      Så flott at du ble glad! Jeg legger ut de andre etterhvert, – det er veldig mange intervjuer som er blitt produsert.

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *