Tekst og foto: Mari Follerås Myhre
Han stirrer stivt ut i rommet samtidig som han legger hånden over ”joysticken”. Verden stopper i det dommeren blåser i fløyta. Berg hører ikke lenger lyden av basketballene, ropene eller de knirkende joggeskoene fra den andre siden av gymsalen. Luften er tung, svett og klam. Dommeren blåser i fløyta og Stian kjører på! Han kjører sikk-sakk mellom hver spiller helt frem til det ubevoktede målet.
–– Forsvar, forsvar! roper Thomas på sidelinja idet Berg suser forbi.
Nå er det endelig hans tur til å skinne. Hjulene på rullestolen glir raskt forbi i det han sentrer til neste spiller.
Stian Hoff Berg er en 21 år gammel gutt fra Strømmen. Berg er som gutter flest, men han har nedsatt funksjonsevne i bena, og kan så vidt gå. Berg er en av gutta som spiller på Lillestrøm el-innebandylag. Dette er hans store lidenskap.
–– Det beste med idretten er lagfølelsen og alle de gode kompisene vi får her på laget, sier Berg og ser mot de andre.
Lillestrøm innebandyklubb er den første klubben i Norge med et el-innebandylag. Idretten passer bra for barn og unge med fysiske funksjonshemninger.
–– Dette gjør at gjengen er mer sammensveiset, ingen dømmer hverandre for hvordan en er eller hvordan en ser ut, sier Berg med et smil.
EL-innebandy
I idretten brukes det spesialbygde elektriske sportsstoler som styres ved bruk av ”joystick,” og målet de benytter er flatt, i gulvhøyde. Hvert lag har tre spillere på banen samtidig. Det er en fart styrt sport med mange muligheter for å score mål.
–– Gjennom el-innebandy får man utfordringer og føler mestring og tilhørighet i en lagidrett, sier Ann Katrin Eriksson prosjektleder i Norges bandyforbund.
Lillestrøm el-innebandy består av spillere på rundt 10-20 år. På idrettsgallaen i 2006 ble Norges bandyforbund tildelt integreringsprisen for sitt arbeid med å integrere funksjonshemmede. Det er kun 30 el-innebandyklubber i Norge, så Groruddalen er svært heldige for å ha en klubb som ikke er så alt for langt unna. Klubbens medlemmer bor både i Groruddalen, Skedsmo, Romerike og i nærheten av Lillestrøm.
Ballen fyker inn i målet og Berg kjører tilbake til deres banehalvdel. ”Jævlig bra gutta!” Treneren blåser i fløyta og kampen er over. Guttene kjører rolig inn mot midten hvor treneren står med hendene i siden.
–– Dere må høre på Thomas når han roper til dere fra sidelinja, treneren ser strengt på laget.
En innebandyball kommer trillende bak føttene til hennes. Det oppstår litt småprat i bakgrunnen i det treneren snur ryggen til for å plukke opp ballen. Hun retter seg opp, ser direkte på hver av dem og smiler bredt. ”Dere gjorde en bra jobb der ute, fortsett sånn!”
Gjengen
Berg ble med i idretten fordi en kompis av han fortalte han om dette tilbudet. Han har ikke angret et sekund. Berg har forsøkt kjelkehockey og rullestolbasket, men det er el-innebandy som passer han best.
–– Vi er gjengen i Norge som er mest sammensveisa, gutta holder hverandre oppe når det går nedover og vi har god sportsånd sammen, fortsetter Berg.
Han forteller om en kompisgjeng med mye intern humor og godt fellesskap,
–– Jeg blir ofte kalt ”rullekake” fordi jeg velter mest når vi spiller, ler Berg.
Laget har spilt i både Danmark, Sverige og Tyskland. De vinner ofte kampene de spiller, laget fikk nettopp andreplass i serien og er stolte av dette. Berg mener det burde være mange flere el-innebandylag i Norge så fler kan bli med på sporten.
–– Gjennom idretten treffer man andre mennesker og utvikler et sosialt nettverk. Det handler om mye mer enn kun aktivitet, sier Ann Katrin Eriksson.
Kilder: