Miljøjournalister på Fyrstikkalleen skole

Elever på Fyrstikkalleen Skole på Helsfyr og Mjær Ungdomskole i Enebakk har vært en del av et prøveprosjekt hvor elever får prøve seg som miljøjournalister. Anders Isnes fra Naturfagssenteret sier prosjektet er viktig for at ungdom skal forstå hvor viktig miljøet er for verden i dag.

Utviklings- og miljøvernsminister Erik Solheim (SV) og ordfører i Enebakk Dag Bjerke (FrP) er i kantinen på F21 for å svare på spørsmål fra elever som har jobbet som gravende miljøjournalister i Oslo og 
Enebakk.

Miljøjournalistene er en del av et tverrfaglig opplegg hvor elever får muligheten til å løfte frem lokale miljøhelter og avdekke ting som ikke er slik de burde være. Dette skjer i samarbeid med lokalpressen, så elevene har større muligheter for å få sakene de skriver på trykk i en avis. Elevene har også en blogg hvor artiklene de skriver blir publisert, og de kan få tilbakemelding fra andre elever og eksterne aktører.

– Dette var interessant, vi fikk gjøre det på egen måte, vi kunne lage en video om støy, sier Rebekka Rustad.

– Det gjorde at vi fikk mer lyst til å jobbe med det, og vi fikk lyst til å lære mer om nærmiljø, føyer Emilia Olsen til. Begge er elever i tiendeklasse på F21.

Et stort problem er økonomien til skolene, kommunene har fokusert på barnehager, og skolene har fått mindre penger enn de har behov for å bruke om de skal gjennomføre slike prosjekter. Etter lang satsning på barnehagene har politikerne bestemt seg på å satse mer på skolene for å få bedre undervisning.

Elevene fikk også mulighet til å snakke med mennesker som jobber med dette til daglig. Siden elevene på Fyrstikkalleen fokuserte på støy og luftkvalitet passet det fint å snakke med lederen i støyforeningen på rådhuset. På bloggen fulgte de nøye med på hva andre elever hadde gjort, og de lærte på en helt annen måte enn de var vandt til med andre prosjektarbeider.

– Vi må sette mer penger av til det på statsbudsjettet, vi har gitt alle barnehageplass, og dette er noe vi må sette høyt.

I tillegg til støy fokuserte elevene på Fyrstikkalleen luftkvaliteten. Siden en av oslotrafikkens hovedpulsårer, riksvei 190, passerer ikke langt fra skolen er det store sjanser for at elevene puster inn karbondioksid på vei til og fra skolen. Dette gjør at det blir vanskligere å puste, og problemet er særlig stort om vinteren.

– Luftkvaliteten er bedre enn hva den var for flere tiår siden, men gamle biler slipper ut mer, jeg reiser mye i Afrika, og busser i Afrika slipper ut over 50 ganger så mye som før, luftkvaliteten er bedre enn hva den var når jeg var guttunge, sier Solheim.

For å forhindre utslipp jobber departementet med regler som sier at nye biler må slippe ut mindre nitrogenoksid og karbondioksid. Gamle biler slipper ut betraktelig mer klimagasser enn hva de nye bilene gjør.

Selv så passer Solheim på å kildesortere søpla si, han har energieffektive løsninger i hjemmet og skrur av lyset når han går. Når han kjøper nye ting går han etter de beste variantene som bruker mindre strøm, slik som sparepærer. Selv de minste ting påvirker verden, og det er viktig å fortelle andre om hva man gjør for miljøet.

– Småelektronikk er et stort problem i Norge, dere har masse iPoder, mobiler og andre ting, og vi er dårlige på å levere ting. Kjøper du ny fryser derimot, tar de med den gamle når de leverer den. Vi må få inn en frivillig ordning eller et pantesystem på mobiler slik det er som med flasker. Vi kan bruke samme system på mobiltelefoner, sier Solheim

I Norge forbedrer vi oss gradvis når det gjelder kildesortering. Oslo har hengt etter, men er på vei fremover. Det viktigste er å ha et system hvor alt ikke havner i samme haug. En løsning der man bruker tingene på forskjellig måte er en god løsning, og alt som kan brukes på nytt burde brukes på nytt. Nye varer burde også kunne brukes på nytt, i det minste burde man kunne bruke noen av delene flere ganger.

– I Enebakk holder vi på med en løsning som forhåpentligvis blir ferdig i år, så vi kan starte i 2012, vi må få inn gjenbruksstasjoner. Alle husstander har røde bokser, der skal vi putte alle småelektronikk. Bare i Donald Duck kommer det masse små duppeditter som ikke er bra. En storbruker som en bygningsbedrift må pålegges å levere avfallet på riktig måte, gjør de ikke det, skal de få svi i form av bøter tilsvarende tilføyer Bjerke.

– Det er veldig viktig at noen kommer med informasjon som ellers ikke ville kommet frem, så det er bra at vi har gravende journalister som avdekker ting i miljøet som burde kommet frem i nyhetene for lenge siden, mener miljøvernministeren.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *