Å øve seg på latter

– Jeg har et konkurranseinstinkt som er fra helvete noen ganger.

Livredd
– Jeg er alltid livredd, det er som å hoppe i fallskjerm, sier Monika Kongshaug (28). Snart klar for å gå opp på scenen og få folk til å le, går hun og kjøper en pils. Lukten av løkringer og alkohol flyter gjennom rommet. Det er lite lys i lokalet, bare sterke telys som står og brenner på bordene. Gudinneliknende statuer holder taket over baren oppe. Latter fra brisne mennesker kan høres på lang avstand. En gruppe komikere ser ut til å sitte rundt et bord sammen med arrangørene, og går gjennom planen til showet. Monika begynner å beskrive hvordan hun oppfatter stand up miljøet.

– Jeg opplever det som veldig inkluderende. Jeg blir så godt tatt imot.

Monika har bare holdt på med stand up i noen måneder. Hun studerer egentlig for å bli en tekstforfatter, og tenkte at det var en fin måte å øve seg på å skrive tekster. I april 2015 begynte hun å opptre, etter å ha gått på stand up kurs, noe som hun syntes var veldig gøy.

– Det er ikke alltid det går like bra, men når det går bra så er det jo topp, sier hun med et smil om munnen. Hun går ned til scenen. Man kan høre popmusikk fra høyttalerne i taket. Gjester smiler og ler der de sitter i spenning og venter på komikerne som snart kommer. Rommet er fylt av høye sorte, firkantede bord, med barstoler til. Scenen blir truffet av et hardt, blendende, gult lys. Monika finner fram et ark og en lepomade, og legger det stille ned på bordet.

Hun forteller hvordan hun pleier å sende samboeren ut av leiligheten for å øve.

– også står jeg foran speilet som en undulat og snakker teksten inn i lydopptak, også går jeg rett og slett og hører på meg selv.

latter02

Den morsomme jobben
Stand up strekker seg helt tilbake til 1700 tallet. På slutten av 2. verdenskrig fikk flere av soldatene, spesielt i Storbritannia, sansen for komedie som stand up. Senere ble det et profesjonelt yrke å få andre til å le. Her er det komikere som står alene på en scene og bruker enkle virkemidler. Komikerne møter publikum alene med kun en mikrofon som utstyr. Dette kan ofte oppleves som nakent og skummelt for uerfarne komikere.

Praktisere
– De må sette seg inn i formen som er typisk for spekteret av stand-up som sjanger. Og så må de velge den varianten som de finner at de mestrer best, og etterpå må de praktisere. Så enkelt er det, forteller professor emeritus Sven Svebak, Institutt for nevromedisin, NTNU. Sven har forsket på menneskers sans for humor helt siden 1968, da han gjennomførte sin hovedoppgave i psykologi. Han forklarer hvordan sans for humor ikke var en del av pensum i psykologi, noe som vekket hans interesse for temaet.

– Ingen utvikler sin evne til å more andre uten å praktisere, sier Sven Svebak. Ifølge han kommer ikke denne evnen via genene, men gjennom barneoppdragelse og praktisk trening. Dette blir sammenliknet med å hilse, og å takke for seg.

Buktalerhumor
Showet har ennå ikke startet. Inn i baren kommer Erik Mogeno, et av landets yngste profesjonelle komikere.

– Jeg føler meg veldig naken uten buktalerdokka. Han setter seg avslappet tilbake. Om en time skal han opp på scenen for å holde et kort stand up show. Erik har hvert med på norske talenter, både i 2010 og i 2015. der han buktaler med blant annet dukken sin Kalle.

– Jeg tuller mye med at jeg er buktaler, sier han med et smil.

– Jeg setter meg ikke ned og begynner å skrive, da får jeg ikke ut noe. Kommer jeg på en idé, skriver jeg noen stikkord på telefonen, sier Erik raskt. Han forteller videre hvordan han noen uker senere, setter seg ned og går over stikkordene han har skrevet ned. Deretter forsøker han å sy det sammen til en tekst.

latter03

På scenen
Lokalet har blitt helt fullt. Straks er det Monika sin tur til å gå på scenen.

– Man er en ekstrem versjon av seg selv når man er på scenen. Hadde jeg vært meg selv som jeg er til daglig så hadde det vært drit kjedelig, sier hun.

Rak i ryggen og med et smil, begynner hun. Kort tid senere begynner folk å le. Det ser ut som om hun stortrives. Gleden av å spre glede rekker frem til henne. Hendene hennes så ikke ut til å skjelve. øynene hennes lyser av selvtilgitt. Hun beveger seg rolig rundt på scenen. Vits etter vits kommer trallende ut. Det er umulig å ikke le. Stemningen er på topp.

En tanke om “Å øve seg på latter

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *