Olav Hoel Dørum (33) er medlem av Mensa, og møter alltid opp på arrangerte treff for å gjøre uka komplett.

Tekst og foto: Mathilde Bratlie

Høstmørket la seg over Oslo allerede ved halvfemtiden, så det eneste lyset på Grønlands torg kommer fra lyktestolpene på fortauskantene og billyktene som farer forbi. Inne på Kafé Asylet er peisen tent, varmen siver ut i rommet, og blander seg med lukten av pinnekjøtt og øl. På et bord står logoen til Mensa limt på en pappbit, og her sitter Olav Dørum som skvetter til når han ser kameraet.

– Jeg har ikke akkurat pyntet meg i dag da, sier han og ler.

 

Å være medlem i Mensa

Hver onsdag arrangerer Mensa åpne pubkvelder, og medlemmene sitter gjerne og småprater i flere timer om alt og ingenting – det er altså ikke Albert Einsteins relativitetsteori som er hovedtemaet rundt bordet, selv om mange skulle tro det.

Mensa er en forening for de mest intelligente og opptakskravet er en score på 131 i IQ, som kun tilsvarer nivået til to prosent av Norges befolkning. I løpet av tjue minutter kreves rett svar på minst 40 av 45 oppgaver for å nå dette. Mange tar testen for å tilfredsstille nysgjerrigheten og selvtilliten, men Olav Dørum forteller at han selv valgte å bli medlem på grunn av det sosiale. Han tok testen i 2006, etter å ha deltatt på mange pubkvelder, og i dag er han ombudsmann i Mensa.

– Jeg fortalte først at jeg var blitt medlem til mine nærmeste venner, men da jeg fortalte det til min mor var det gjort, da fikk alle vite det, forteller Dørum.

Alle rundt bordet er enige om at medlemskapet i Mensa ikke er noe de skryter av. Aina Småvik (40) trekker inn Janteloven, for man skal helst ikke si høyt at man er intelligent her i Norge, sier hun.

 

Ingen genier

Servitrisen kommer med en kyllingsalat og et par ølglass, samtidig som Mensa-medlemmene snakker om barndommen sin. Olav Dørum forteller at han faktisk følte seg dum som liten.

– Når en føler seg annerledes, trekker man ofte konklusjonen at man er dum, sier han.

De andre rundt bordet husker også å ha blitt kalt ”nerd”, ”englebarn”, ”brilleslange” og lignende.

– Det positive nå er at vi bare kan slenge Mensa-medlemskortet på bordet for å vinne en diskusjon, sier Sebastian Winther-Larsen (26) med en spøkefull tone.

Da Mensa ble opprettet i England i 1946, var formålet å samle intelligente mennesker for å redde verden. En IQ-test avspeiler evnen til å gjenkjenne logiske mønstre og sammenhenger raskt, men at man er god til dette betyr ikke nødvendigvis at man har peiling på politikk, økonomi, historie, eller noe annet som er forholdsvis nødvendig for å redde verden.

Tilbake til Kafé Asylet. Det sitter gjennomgående ”realfagsnerder” rundt bordet, men de kan alle være enige om at det er flere ting de ikke er like gode til.

– Er det noe vi er dårlige på, er det praktiske ting som de fleste synes er vanvittig enkle, sier Aina Småvik.

– Ja, for eksempel å sette sammen IKEA-møbler, nevner Bjørnar Hjelmevold (40).

Sebastian Winther-Larsen forteller at han nylig kom hjem fra en seiltur hvor de fikk lekkasje i ferskvannstanken. De skulle da finne ut hvor mye vann de mistet hver gang båten krenget, for å vite hvor stor bøtte de trengte så vannet ikke skulle renne ut over hele båten.

– Jeg fant en god måte å regne det ut på, som var en lang, komplisert formel de andre ikke skjønte. Men da sa de ”vi kan jo bare sette en tom kopp under hullet og se hvor mye vann som skvulper oppi hver gang båten krenger”, og det tenkte jo ikke jeg på, sier han.

 

Intelligens og interesser

Ordet ”mensa” betyr ”bord” på latin, og navnevalget er inspirert etter ”det runde bord” – at alle rundt bordet er likeverdige, uavhengig av kjønn, hudfarge og politisk eller religiøs overbevisning. For mange har ordet ”mensa” en annen klang, gjerne assosiert med tykke brilleglass og sære interesser.

– Vi er jo vanlige folk med de samme interessene og følelsene som alle andre, påstår Dørum.

– Kanskje litt stereotypiske da, skyter Sebastian inn. For eksempel Rubiks kube er jo noe vi driver med hele tiden!

Siri Weider fra NTNU, ekspert på blant annet intelligens, kognitiv funksjon og psykologi, forteller om sammenhengen mellom høy IQ og sosial intelligens. Hun sier at mange forestiller seg at en høyt intelligent person mangler sosiale antenner, men dette er ikke riktig.

– Det som kan være tilfellet er at høyt intelligente mennesker ofte tenker mer abstrakt og ser andre sammenhenger, som videre kan påvirke hvordan de kommuniserer.

Hun mener derfor at Mensa kan være et godt tiltak for at flere skal føle at de passer inn sosialt sett, men at det ikke betyr så mye mer. I følge Weider er heller ikke IQ-tester en entydig måte å måle intelligens på, men det kan likevel gi en pekepinn.

Alle rundt Mensa-bordet er enige om at medlemskapet har vært en utelukkende positiv opplevelse. De trekker blant annet inn Siri Weiders poeng, at ”det er flere som meg her”. De føler seg mer inkludert, og blir ikke flaue av å si ting som kan oppfattes som rart av andre.

– Jeg føler meg veldig nerdete når jeg sier dette, men når jeg kommer hjem i kveld skal jeg se på Star Craft-turneringen på YouTube, sier Dørum og smiler, mens han tar en siste slurk av ølen sin.