Dans som lidenskap

Tekst, foto og video: Tuva Bergersen og 
Martine R.Karlsen

 

 

 

 

 

 

 

16 år gamle Amalie Marie Stuve går landsdekkende danselinje ved Edvard Munch videregående skole. Når vi møter henne utenfor Oppsal arena, har hun roser i kinnene fra den kalde luften, og et stort smil. Luften blåser varmt i ansiktet idet døren blir åpnet. For å komme til dansesalen går vi gjennom hallen, der fotballkamper for smågutter er i full gang. Og høye heiarop fra ivrige foreldre.

Vi kommer inn i dansesalen, den er ikke stor, med gule vegger og et maleri i sort/hvitt som henger på veggen. Store speil fyller veggen på den ene siden av rommet, og matter som blir brukt til kampsport er stablet i det ene hjørnet. Amalie finner frem en bærbar høyttaler, før hun setter seg på gulvet. Hun sitter rett i ryggen og smiler.

-I dans er alle inkludert, og du kan være deg selv. Ingen blir ekskludert. Selv om man har en dårlig dag, så blir man tatt utrolig godt imot.

Amalie startet på dans da hun var tre år. Hun har fått mange venner via dansen, og møtt mange spennende mennesker. Hver uke bruker hun rundt 20 timer på denne lidenskapen. På skolen har hun ca. 10 timer med dans, hun danser etter skolen og hjemme mellom treninger. “Jeg håper at jeg senere i livet klarer å leve av dans, at jeg kan bli danser på fulltid. Og at jeg kan ha det som yrke” sier Amalie.

Første gang Amalie stod på scenen var hun åtte år, i juleforestillingen Plutti Plutti Pott. Nå er hun på sitt syvende år og gleder seg til hun skal opp på scenen igjen. Hun har også danset i sangprogrammet MGPjr. Hun har vært med fem ganger, og den første gangen var hun 9 år. Dette er ikke det eneste Amalie har vært med på. Hun har også opptrådd på forestillingen Pippi Langstrømpe som be satt opp på Christiania teater, koret i forestillingen Dropbox og danset i Springup.

Edvard Munch Videregående skole. Foto: Tuva Bergersen

Telefonen kobles til høyttaleren. Musikken starter, og Amalie begynner å danse til den akustiske versjonen av Samurai Swards av Highasakite. Hun har nesten lydløse skritt, og beveger seg over gulvet med myke og grasiøse bevegelser. Blikket er konsentrert, og ansiktet er avslappet. “Jeg håper at jeg gjennom dans kan inspirere yngre mennesker til å danse, slik som min danselærer har gjort med meg” Når hun er ferdig med dansen, skrur hun av musikken. I bakgrunnen kan vi svakt høre lyden av en fotballkamp som blåses av, og jublende mennesker.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *