Sammi – Norges neste dansemester!

Jeg fikk en mulighet til å intervjue min skolevenninne, som jeg fra før av vet er en danser, hun har danset i mange år og har vært med på mange danseoppvisninger. Dette synes jeg var et veldig interessant tema, så jeg valgte å gå litt lenger inn i det i dette intervjuet.

Camilla Holt

Min skolevenninne og jeg er vei opp til minglerommet i 2. etasje på skolen og skal endelig erobre sakkosekkene på chilloutområdet der 2. og 3. klasse alltid bruker å sitte. Vi løper opp for å komme først – før 2. og 3. klasse, og før ungdomsskolen. Da vi kommer opp trappen ser vi at det sitter noen i sakkosekkene, men til vår glede er det våre venner fra trinnet! Det er noen ledige sakkosekker ved siden av dem som vi setter oss ned i. Vi småsnakker med de rundt oss en liten stund før vi starter intervjuet.

– Først av alt – for å få litt ‘basic information’ – hva heter du og hvor bor du?

– Jeg heter Sammi og bor på Ullevål i Oslo. Et utrolig koselig sted! sier hun sprudlende mens hun prøver å finne en fin posisjon i sakkosekken hun sitter i.

Hverdagen
– Hva synes du om den nye hypermoderne skolen du går på, altså F21? Da tenker jeg på utseende, lærere, medier og kommunikasjon og generelt alt innholdet.

– Jeg synes F21 er en ny og veldig moderne skole, som virker utrolig bra allerede de dagene jeg har gått her. Utseende er veldig fint og moderne, og det er morsomt at skolen er bygd på en gammel fabrikk og at man kan se de gamle mursteinene. Skolen er også veldig stor, men ikke alt for stor, selv om det kanskje kan se sånn ut fra utsiden! Jeg synes også at det mangler litt farger, det ser så trist ut med bare nøytrale farger.

Hun tar seg en pause mens jeg skriver litt, samtidig tar hun opp en yoghurt og begynner å spise.

– Lærerne virker hyggelige, men jeg, uten å nevne navn synes jeg noen av de er litt for strenge. Det er også dumt at vi ikke har hatt noe særlig gjennomgang før de har satt oss til å jobbe for oss selv. Ellers synes jeg medier og kommunikasjonlinja er inspirerende! Jeg liker også veldig godt at vi får mac, selv om det tar litt tid, men den som venter på noe godt venter ikke forgjeves, som de sier.

Sammi har hørt at det går noen rykter om at vi, altså elevene på F21, får innsikt på Macene våre, og dermed ikke får adminrettigheter på de, dette liker hun absolutt ikke. Til tross for det gleder hun seg veldig til Macene kommer og til vi får kommet i gang med medier og kommunikasjon for fullt! Hun sier også at det kommer til å bli gøy å drive med video, foto og lyd i stedet for vanlige fag.

– Hva liker du å gjøre på fritiden? Har du noen spesielle hobbyer?

– På fritiden liker jeg å være med venner på lik linje som de fleste andre ungdommer, og å være på facebook selvfølgelig! Jeg danser også, på Bårdar. Dansingen er min hobby, men i det siste har jeg hatt kyssesyken, så jeg har ikke fått danset så mye som jeg gjorde før. Før jeg fikk kyssesyken hadde jeg ikke tid til noen andre hobbyer enn dans.

Dansen
Vi er omringet av andre personer på trinnet som Sammi småsnakker litt med mens jeg skriver, jeg avbryter henne med mitt neste spørsmål.

– Hvilken form for dans er det du danser? Hvorfor danser du?

– Jeg danser for det meste jazz og hip hop, men jeg danser også i gruppe, så da blir jeg tvunget til å danse ballett. Vi har også danset mye broadway og musikaldans, og litt latin. Vi får masse forskjellige danser kastet mot oss, så vi tar en utfordring i blant! Jeg danser fordi jeg synes det er gøy rett og slett. Det holder meg opptatt på fritiden, og av forskjellige aktiviteter synes jeg dans er det morsomste. Jeg liker også musikk – noe man trenger for å danse – og jeg synes det er utrolig gøy å opptre.

– Hvor viktig er dansen for deg? Tror du at du kommer til å holde på med det lenge?

– Jeg tror jeg kommer til å holde på med det lenge, ja! Men det er derimot ikke noe jeg ville satset på i jobbsammenheng, men det er jo en hobby jeg liker kjempegodt og jeg holdt faktisk på å ende opp på danselinjen i stedet for medier og kommunikasjon. Det blir nok bare en hobby i mange år fremover!

Følelsen
Vi sitter på minglerommet på skolen, som sagt, mens 8. klasse går forbi, jeg merker at Sammi blir irritert over at de slår på «rundingen» vi sitter i. Tilslutt utbryter hun ”herregud, så små og irriterende 8. klasse er!” Vi ler litt, til jeg spør neste spørsmål.

– Det er mange som sier at de får en slags følelse når de danser eller før/etter de har danset som får dem til å fortsette med å danse. Har du noen gang opplevd dette? Hvordan følelse er det prat om?

«Åh!” roper hun nesten mens hun lyser opp der hun sitter i sakkosekken – Selvfølgelig har jeg og hatt en sånn følelse, – mange ganger egentlig! Det spørs veldig på hva du danser; danser du lyrisk jazz eller moderne vil du ofte få en trist følelse. Danser du hip hop derimot vil du få en helt annen følelse, det kommer veldig an på sjanger og musikk.

Hun peker også ut følelsen man får før man går på scenen som den beste følelsen; når man står der og er klar for danse, med masse sminke og er nervøs. Hun ser nærmest ut som om hun drømmer seg bort da hun forklarer at når man kommer seg opp på scenen og har spotlightet mot seg, da føler man at man eier hele verden. Hun forklarer at man føler seg som midtpunktet når du vet du blir sett og når folk tar bilder av deg.

– Hvis du gjennomfører bra får du en veldig bra følelse etter du er ferdig, men gjør du det dårlig derimot får du en ikke så bra følelse. Disse følelsene er det som får meg til å fortsette å danse – du har et mentalt kick, men samtidig er du sliten i kroppen fordi du nettopp har gjennomført en dans. Man blir veldig fornøyd med seg selv og det kribler i magen.

Danseoppvisninger
– Jeg vet du danset på revyen på Karlsrud – din gamle skole – hvordan var det? Hvordan dansesjangere danset dere?

– Det var egentlig ikke frivillig fra starten av at jeg ble med på å danse på den revyen.

– Det var jo selvfølgelig gøy, men ikke helt det jeg er vant til. Jeg fikk ikke det samme kicket av å danse på den revyen som jeg får når jeg vanligvis opptrer, og det var ikke samme dans som jeg er vant til å danse. Det var lite utfordring, og derfor ble det kanskje litt kjedelig også. Vi danset hip hop, musikal, skusespillerdans (…) jeg vet ikke om det er et ord, men vi spilte litt i dansen da, sier hun mens hun ler.

– Du har også vært med på mange danseoppvisninger. Hvor har de foregått?

– Min aller første danseoppvisning var på Blackbox; jeg husker jeg var veldig nervøs da. I etterkant av det har jeg vært med på oppvisninger på Det store norske teateret – Chatau Nef, Edderkoppen, Christiania (…) der har faktisk Raske Menn også opptrådt! sier hun og smiler stolt.

– Også har jeg opptrådt på Rockefeller.

– Hva er din største tabbe som danser?

– Haha, nå må jeg tenke! sier hun mens hun driver med håret og klør seg over leppa.

– Min største tabbe var vel at jeg gikk på Aktivum – det første stedet jeg danset – alt for lenge. Det var et veldig dårlig nivå der i forhold til meg. Hadde jeg startet et annet sted kunne jeg utviklet dansingen min fortere, jeg holdt meg rett og slett tilbake mens jeg gikk der.

Mens jeg skriver det hun sa, ser jeg at hun begynner å tenke igjen – med de samme kjennetegnene; hun driver med håret og klør seg over leppa. Like etter fniser hun mens hun sier «Men du vil vel heller ha en ordentlig tabbe der jeg driter meg ut du?»

– Det var en gang vi hadde oppvisning, og vi hadde mange danser etter hverandre. Selvfølgelig hadde vi også forskjellige klær til hver av dansene. I mitt tilfelle hadde jeg mange singletter, og jeg tok de under hverandre, så tilslutt hadde jeg ganske mange singletter på meg i forskjellige farger. Jeg danset som vanlig helt til siste dans og merket ingenting uvanlig. Da jeg kom hjem senere, og fikk sett bilder fant jeg ut av at jeg hadde glemt å dra ned singlettene, så jeg hadde danset seendes ut som en fargeklatt. Det var flaut!

Vi ler litt sammen av tabben hennes, før jeg takker for intervjuet og pakker ned skrivesakene mine. Sammi smiler mens hun lener seg tilbake i sakkosekken og mingler med de personene fra trinnet vårt som er på minglerommet sammen med oss.