Skriket

Catriona Thora Tørklep

Jeg hørte et skrik i det fjerne. Det hørtes ut som om noen led fryktelige smerter. Bra. Det var slik det skulle være. Smerteskrik var som en nydelig sang i mine ører. En munter melodi. Du synes kanskje jeg høres gal ut, men det er jeg ikke. Jeg er faktisk ganske vanlig…mer eller mindre.

For deg høres jeg kanskje ut som en gal morder. En som elsker andres lidelser, smerter, og sorger. Men for alle som vet hvem jeg er, er jeg ikke det. Jeg kan fortelle deg såpass som at det er min jobb. Det er min jobb å pine usle mennesker. De egoistiske skapningene, som ville ofret andre, bare for å redde seg selv. Jeg skal stoppe dette. Jeg skal sørge for at menneskeheten vil forstå hvor ynkelige og patetiske de er. Men nok om det. Jeg må fortsette med jobben min. Jeg må pine flere mennesker. Jeg er jo tross alt den store Zeux, ”Lorden fra helvetet”.

”Sees i morgen!”. Samme som alltid. Han sier alltid det når skolen er ferdig. Jeg er så fryktelig lei av den setningen. Hvorfor kunne han ikke si ”ha det” eller ”takk for i dag eller noe i stedet? Hvordan vet han at de kommer til å ”sees i morgen”? Men han har jo selvfølgelig rett. Uansett hva jeg gjør, feiler jeg. Han vrir seg unna hver gang. Nå skjønner du sikkert ikke hva jeg snakker om. Jeg skal fortelle deg hva jeg snakker om: jobben min går ut på å pine en person i uka, slik at den personen i løpet av den uken vil ha opplevd noe vondt. Normalt går det lett som en lek, men denne gangen er det vanskeligere. Jeg er fått utdelt i oppgave å pine en gutt ved navn Michael. Jeg skulle ha klart å få han til å oppleve en grusom hendelse for lengst, men det er liksom noe spesielt med denne gutten, som gjør det helt umulig for meg.

Normale folk kan ikke se meg. Takket være denne egenskapen har jeg evnen til å pine folk. Vanlige folk kan ikke berøre meg, men jeg kan berøre dem. Har du noen gang lurt på hvorfor du ble dyttet, selv om ingen var bak deg? Eller hvordan du snublet, sånn rett uten videre? Det var nok meg. Eller en av de andre. ”De andre?”, spør du deg sikkert nå. Vel, jeg jobber jo ikke helt alene heller. Det er flere som meg som er ute og torturerer folk også. Men uansett. Det er noe rart ved Michael. Han kan heller ikke se meg, han heller, men det er som om han kan føle mitt nærvær. Hvis jeg skal dytte han ned toppen av en trapp, flytter han seg akkurat i det jeg dytter. Hvis jeg skal få en blomsterpotte til å falle ned fra en veranda og rett i hodet på ham, stopper han og ringer en venn rett foran der blomsterpotten lander. Det er til å bli gal av. Hvorfor fungerer ikke en eneste av planene mine!? Men i dag har jeg pønsket ut en genial plan. En plan som ikke kan feile! Jeg må utføre den i dag, for i dag er det Onsdag. Siste dagen. Om jeg feiler denne gangen, vil jeg være dømt til 200 år i helvetesfengsel! Der vil jeg verken få mat, drikke, seng eller noe annet til jeg kommer ut! Heldigvis er det ikke så farlig, for folk fra helvete som jeg, trenger egentlig ikke mat, drikke, søvn eller noen andre ting som dere trenger for å overleve. Vi gjør det bare for komfort. Luksus. Men for ikke å vri meg ut av temaet, vil jeg bare si at helvetesfengsel er rene helvete i helvete.

Men nok forklaringer. Nå vil jeg bare få kommet i gang med planen min før tiden er ute.

Til vanlig pleier jeg å følge etter Michael mens han er på vei hjem. Det skal jeg denne gangen også. Jeg må bare forberede noen små ting først. Jeg skal skaffe en flaske med helvetesvann. Planen min går nemlig ut på å la han se meg. Det går an ved å få en helt vanlig person til å enten spise eller drikke noe fra helvete. Da vil den personen få evnen til å se alt som er fra helvete. Bare til det som ble spist eller drukket er fordøyd. Heldigvis. Det vil si for mennesket som fikk det i seg. Vi fra helvete har nemlig et ganske fryktinngytende utseende. Alle ser jo selvfølgelig forskjellig ut, slik som dere, men vi er alle ganske fryktinngytende uansett. Personlig synes jeg at den som har det mest fryktinngytende utseendet er meg, men alle har jo sin egen mening. Men du må innrømme at jeg ser ganske grusom ut hvis jeg sier at jeg har to sett med vinger, som kun består av bein alle fire, slik som resten av meg, jeg har et ekstra øye i panna, klør som fingre og det fineste av alt: Kroppen min brenner i rødt. Jeg skades ikke av det. Det er faktisk en del av meg på samme måte som at du har hender. Alt dette er ganske fryktinngytende, eller hva? Derfor blir planen min å dryppe en dråpe av helvetesvann i vannglasset til Michael som han pleier å drikke av rett før han legger seg. Jeg skal stå rett foran han i det han drikker, og DA…da skal han få oppleve sitt livs største mareritt. En bomsikker plan. Det eneste jeg trenger å gjøre nå er å skaffe vannet, og vente…

Der er han. Etter flere timer med tålmodig venting, er han endelig på vei til senga si. Klokken er snart 12, så han må drikke vannet ganske snart, ellers vil det være ute med meg. Vannglasset hans står på nattbordet ved siden av senga, og jeg har allerede helt helvetesvannet i det. Han pleier å drikke det rett etter at han har lagt seg ned i senga. Det store øyeblikket skulle snart komme. Snart var dette oppdraget ferdig. Det vanskeligste oppdraget noen gang tildelt. En seier som fortjener plass i historien!
Ok. Nå må jeg være klar til å skremme han. Jeg bruser opp flammene mine. Det skulle nok gjøre susen.
Nå kommer han inn på rommet sitt.
Der legger han seg i senga.
Der brer han dyna over seg.
Det eneste som mangler nå er vannglasset.
Nå skal han bare plukke opp glasset, drikke fra det, og oppleve sitt livs største mareritt.

Men vent. Hva? Han plukker ikke opp vannglasset. Hvorfor plukker han ikke opp vannglasset? Han pleier jo alltid å drikke fra glasset med vann på kvelden. Hvorfor ikke nå? Var det hans rare evne til å føle mitt nærvær som gjorde det? Hvorfor måtte den slå til nå, når det bare er snakk om sekunder til midnatt? Når jeg bare er sekunder unna å bli dømt til helvetesfengsel i 200 år? Jeg kan ikke la det ende slik! Da heller jeg likså godt vannet i munnen på han selv om jeg må. Da vil han nok våkne og se meg, for så å slippe ut det mest herlige redselskriket jeg noen gang har hørt!

Jeg heller bare vannet i munnen på ham slik…der. Jeg helte vannet i munnen hans. Nå har han fått i seg helvetesvannet. Nå burde han våkne. Nå MÅ han våkne. Der er bare fem sekunder til midnatt! fem sekunder til 200 år i helvetesfengsel! 3…2…1…
”Uuuuuæææææææææ! E-et monster!!”
Ja! Han skrek akkurat i tide…
”Du er dømt til 200 år i helvetesfengsel”, sier en stemme.
Hva? Men vent…den stemmen kjenner jeg. Det er stemmen til fangevokteren. Jeg har hørt han si akkurat det samme når kompisen min da…nei…jeg kan ikke bli dømt til 200 år i helvetesfengselet!
”Personen du skulle få til å oppleve en grusom hendelse, skrek 00:00, hvilket vil si at du mislyktes i å skremme personen i løpet av tiden du var blitt utdelt. Du vil umiddelbart sendes til helvetesfengselet”.

…Jeg føler meg ør…hva er dette? Er jeg i et rom? Er jeg nå i helvetesfengselet? Fillern…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *