Trosser vær og vind
Uansett vær er de alltid ute. Barske menn i neongule vester. De trasker rundt i vernesko, nesten like store som klovne sko. Vi befinner oss på Ensjø byggeplass.
Det er tidlig torsdags morgen. Det laver ned snø. Røde kinn og neser på både store og små. Det var vått. Våte mennesker. Våte klær. Det var sørpe overalt. Mye trafikk i nabogaten. Store lastebiler kjørte frem og tilbake. Lyden av planker slå mot hverandre. Tre middelaldrende menn trasket over gaten. Blå hjelmer, neongule vester og svære vernesko. Inn på arbeidsplassen til det nye store bygget på Ensjø.
Boligsituasjonen i Oslo er i ferd med å bli et alvorlig problem. Innbyggertallet i hovedstaden øker stadig, men det samme kan man ikke si om antall boliger. Øie AS er et anerkjent entreprenørselskap med solid forankring i Oslo. De holder for tiden på med et boligprosjekt på Ensjø, hvor det skal bli tre blokker med totalt 83 leiligheter med parkeringskjeller. Men dette er bare et av mange byggeprosjekter på Ensjø akkurat nå. JM Norge holder på med to andre byggeprosjekter og er en av Norges største og mest anerkjente boligleverandører. Det skal totalt bygges 1000 nye leiligheter i løpet av kort tid.
Man kunne høre latter i enden av gangen. Menn som skravlet i ett sett. Inne på møterommet sitter flere barske menn. Midt i en diskusjon om deres pågående byggeprosjekt. En kar reiser seg opp og forlater rommet. En annen slurper i seg resten av melken i glasset. Matpapiret knitrer i det mannen med bart tar ut brødskiva med gulost. Han hiver den i munnen slafser den i seg.
Fysisk tungt arbeid
– Et fysisk tungt arbeid vil jeg si det er. Det er ikke bare bare å løfte tunge gjenstander frem og tilbake, sier Lindvik.
Han grer hånden gjennom håret og tar seg på benet. Han nikker til karen midt i mot. - For meg blir det en del møter og ikke så mye utearbeid, kommenterer Kolseth kort. Vi har en del tidsfrister å forholde oss til, men det går stort sett greit, fortsetter han.
Han skyver stolen fra bordet og reiser seg opp. Hans tunge skritt høres i hele rommet. Fra rommet ved siden av henter han en rund blå hjel, en vest og vernesko så store som brød.
Store snøfnugg daler ned. Det er sølete. Det er som slush på bakken. En blanding av snø og vann. Sørpete. Den kalde luften stikker i nesen. Det er iskaldt. Kolseth gnir hendene mot hverandre. Blå bowlinghatter er å se overalt. De fargede arbeidsjakkene også. Byggeplassen er liten. Små gravemaskiner graver hull. Dype hull. Lyden av gravemaskinen er overdøvende i det man passerer. Inne i bygget er det grått. Ingen arbeidere er å se. Masse rør ligger spredt. En stabel uåpnet materiale ligger klar til bruk. Leiligheten ser liten ut, men samtidig romslig. Vi går forbi heisen, inn til høyre, så venstre og så høyre igjen. Musikk høres. Den bli tydeligere. Bruno Mars går på replay. To unge karer står stilt opp ved en sagemaskin.
– Å være snekker er et fysisk tungt arbeid. Du jobber i all slags vær og er i fysisk aktivitet hele tida og det krever at du er i god form, sier Haug.
Han lener seg mot gjerdesagen og stryker seg over skjeggstubbene. Vant og sikkert håndterer han sagen. Den gir fra seg en skjærende høy lyd. Han tar på seg hørselvernet som henger rundt halsen. All lyd stenges ute.
