Videokunst?

Nedenfor følger noen eksempler på videokunst. På MK-forumet 28. mars tar Richard for seg videokunst som fenomen, og forsøker å besvare følgende spørsmål:

  1. Hvorfor heter det «video»-kunst?
  2. Hva er forskjellen mellom novellefilm og videokunst?
  3. Hvor vises videokunst?
  4. Hva er videoinstallasjon?
  5. Hvordan oppstod videokunst?
  6. Når begynte man å produsere videokunst?
  7. Produseres det like mye videokunst i dag som tidligere?

Eadweard Muybridge var fotograf, og bildene hans er ikke film, men fotografianalyser av mennesker og dyr i bevegelse. Bildene har ingen handling, men tar for seg ulike anatomiske fenomen. Setter man bildene sammen og spiller det av i rask rekkefølge, får man likevel små filmsekvenser.

Eedweard Muybridge

Forløpere:

Andy Warhol var billedkunstner, designer, musikkprodusent og filmskaper. Hans filmer tar stort sett for seg dagligdagse situasjoner, og er med vilje ofte amatørmessig laget. Warhol ville at man skulle se at det var film og ikke virkelighet! Han lot derfor gjerne mikrofonen komme innenfor billedrammen, kameraet kunne av og til riste, og bildet gikk ofte ut av fokus. Jeg tror dogmefilmene til Lar von Trier og ikke minst reality TV ville vært noe Warhol hadde satt pris på!

Andy Warhol

Andy Warhol: Poorl Little Rich Girl (Edie Sedgwick)

Vito Acconci

Vito Acconcis videoarbeider er ofte intime, og fokuserer på konfrontasjon og situasjonisme.

Peter Campus: Three Transitions

Peter Campus lager vidoer som leker med virkelighetsaspekter, og forholdet mellom tilskuer og kunstverk.

Paul McCarthy: Painter

I «Painter» tar parodierer McCarthy «kunstneren», og hans forhold til galleristen. Kunstneren blir stadig kritisert og avslått av galleristen, og kunstneren må vende tilbake til galleriet for å male nye bilder. Etterhvert som frustrasjonen øker går det riktig så galt…

Bill Viola: The Reflecting Pool

«The Reflecting Pool» er et tidlig video-eksperiment som med enkle effekter uforsker tid, illusjon og virkelighet.

Pipilotti Rist: I’m not the Girl Who Misses Much

Pipilotti Rist er en sveitsisk kunstner som primært arbeider med videokunst. Hun har også produsert en rekke videoinstallasjoner; dvs. video som er satt i sammenheng med rommet det er presentert i. Hennes videoer er lekne, musikalske, humoristiske og vakre. Hun benytter seg gjerne av sterke farger og makrolinser.

Pipilotti Rist: I’m a victim of this song

Pipilotti Rist: Be Nice to Me

Pipilotti Rist: Behind The Scenes

Pilvi Takala: Real Snow White

Hannu Karjalainen

Sam Taylor-Wood: A Little Death

Sam Taylor-Wood er fotograf, og har etterhvert utvidet sitt kunstneriske uttrykk med både videokunst og spillefilm. Hun debuterte i 2009 med spillefilmen «Nowhere Boy», som omhandler John Lennons første år som bandmedlem i The Beatles.

Sett det før? Sam Taylor-Wood har laget flere video-arbeid som refererer til klassisk maleri.

Sam Taylor-Wood: Pieta

Sam Taylor-Wood: Nowhere Boy (spillefilm)

Shirin Neshat: Turbulent

Shirin Neshat er en fotograf og videokunstner fra Iran, og i hennes filmer er ofte kjønnsroller hovedtemaet.

William Kentridge: What Will Come

William Kentridge er tegner, maler, og videokunstner, og har laget en rekke filmer der han kombinerer tegning og animasjon på en original og engasjerende måte. Han er vokst opp i Sørafrika, og flere av filmene hans tematiserer aparteid og forholdene i dagens Sørafrika.

Anamorfose-bilder er bilder som er strukket slik at man må se bildet fra en vinkel for at de skal få riktige proporsjoner. Les mere her og her for å se flere eksempler.

Matthew Barney: Cremaster

Matthew Barney er en av dagens mest kjente videokunstnere. Mest kjent er han for sin videosyklus «Cremaster», som han påbegynte i 1995 og ferdigstilte i 2002. Arbeidet består av fem filmer, og blander populærkultur, myter, drøm og virkelighet på en svært original måte. Barney er gift med den islandske musikeren Björk, og har de siste årene laget flere samarbeidsprosjekter med henne.

Matthew Barney: Drawing Restraint 9 – (trailer)

Gary Hill: Mediations (towards a remake of Soundings), 1979/1986

Et par norske videokunstnere:

Knut Åsdam: Pissing

Tone Kristin Bjordam: Coral

Intervju med Tone Kristin Bjordam:

Videokunst har nær slektskap til musikkvideoer. Uten arbeidet som er blitt gjort med videokunst på søtti- og åttitallet ville ikke musikkvideoene vært hva de er i dag. Begge uttrykksformene kjennetegnes av at de ikke er spesielt narrative, men fokuserer på stemning og uttrykk.

Talking Heads: Road to Nowhere

Chris Cunningham: Windowlicker

Chris Cunningham: Mental Wealth

Harmoni Korine

Michel Gondry: Smirnoff

Michel Gondry: Come Into My World

Michel Gondry: HP

Michel Gondry: Air France

Michel Gondry: The Chemical Brothers – Star Guitar

Michel Gondry: Cibo Matto – Sugar Water

Websider for videre lesning:

www.atopia.no

Wikipedia: Video Art

Liste over videokunstnere på Wikipedia.

NRK-innslag om videokunstneren Isaac Julien, som stiller ut på Kunstnernes Hus i år.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *