Journalistikkens rolle samfunnet i dag

VG står i en balanse mellom samfunnskritikk og underholdning. Vi spør VG-journalist Randi Midtskog om journalistikkens rolle og muligheter for unge journalister i dagens samfunn.

Hvilke muligheter finnes hos dere, hvis man er ung og har lyst til å bli journalist?

– Vi tar inn praktikanter, vi har også hatt noen lærlinger faktisk som har gått på videregående. Men de fleste unge kommer til oss gjennom sommervikariater som vi lyser ut hvert år, eller som praktikanter når de studerer. Så jeg vil absolutt råde de som ønsker å bli journalister til å studere journalistikk eller noe annet medieretta også søke praksis hos oss.

Hvorfor ville du jobbe med journalistikk? Hvordan var veien inn i yrket?

– Jeg begynte å jobbe som journalist da jeg var 15, det var fordi jeg syntes det virka veldig spennende å være journalist. Så jeg begynte å jobbe for lokalavisa mi. Da jobba jeg med å dekke f.eks. håndballkamper og fotballkamper og sånt i lokalområdet. Også dro jeg på konserter og skrev artikler til avisa, det var på en måte min vei inn. Men så studerte jeg også journalistikk i Volda og begynte å jobbe i NRK etter det.

Hvilken betydning har journalistikken i samfunnet i dag?

– Journalistikken i samfunnet i dag er veldig viktig fordi det er viktig at noen passer på maktpersoner og hvordan den makten brukes av politikere og også kjendiser da, det er veldig mye penger hos influenser og kulturbransjen. Det vi gjør er å følge med på hvordan systemet fungerer. Da er det vår oppgave å passe på hvordan de pengene forvalgtes.

Hvordan balanserer VG mellom å lage underholdende innhold og å levere seriøs, samfunnskritisk journalistikk? Hvordan vurderer dere hva som er mest relevant for leserne deres?

– Vi skal gjøre litt av hvert, vi må sørge for at VG har et tilbud av nyheter, sport og underholdning. Fordi hvis det kun er tunge nyheter så kan folk bli veldig negativ innstilt til å oppsøke nyhetene. Derfor er det viktig å ha en mix, derfor kan underholdning journalistikk og rampe journalistikk være kritisk. F.eks. vi dekker Durek ser og hør prosjektet, som kontrakten med moren hans. Det er jo en del ulike kriterier, ting må jo være ganske viktig eller så må det være kjente folk som har gjort et eller annet. Det er ulike nyhetskriterier, det må på en måte være noe nytt og kanskje som er oppsiktsvekkende og gjerne med litt kjente eller mektige personer.

Hvordan ser VG på sin rolle i å forme opinionen i Norge, og hvilke hensyn tas for å sikre at denne påvirkningen er balansert og objektiv?

– Det er et mål med journalistikk generelt, at det skal være balansert. Vi som journalister skal ikke mene noe for eksempel, men vi må også passe på å forklare begge sider av en sak, fordi hvis vi på måte kun er på den ene siden da gjør vi ikke jobben vår. Vi skal være nøytrale og ha med begge sider av saken.

Bruker dere algoritmer for å lage et persontilpasset innhold på Snapchat?

– Vi styrer ikke sosiale medier eller kontrollerer dem. Vi har som oppgave å ha innhold som er redaktørstyrt og som vi synes er viktig å få med seg og som vi ønsker å vise. Når unge folk ikke er på VG så må vi være til stedet der de er.