Pelsdronninga

Etter nye bilder fra norske pelsdyrgårder har det vært høy temperatur i pelsdyrdebatten. Guri Wormdahl er en av de som kjenner sterkt på dette.

Guri Wormdahl (49) kommer susende inn på jobben, med veska i den ene hånden og hunden i den andre. Hun går med raske skritt inn til kontoret sitt, mens skjerfet og det bølgete blonde håret flyr til alle kanter. Hun kommer straks ut igjen med en kopp te, og mobilen som hun legger ved siden av seg i stolen.

– Noe av det verste jeg vet er at folk blir behandlet urettferdig. Da blir jeg veldig sinna. Jeg synes det er viktig at alle har noen som forsvarer dem, sier Guri bestemt.

Dyr til pynt

Etter at dokumentaren ’’Pels’’ ble sendt på NRK i desember, har pelsdyrindustrien vært et brennhett debattema. Guri Wormdahl er informasjonssjef og ansvarlig for samfunn og myndighetskontakt i Norges Pelsdyralslag. Hun forsvarer pelsdyrnæringen, og styrer det som kommer ut til pressen. Samtidig som hun har kontakt med politikere og myndigheter.

– Etter alt det arbeidet og alle de intervjuene som har vært de siste månedene, så blir man dritt lei av sin egen stemme. Jeg sier de samme tingene hver gang. Det er sikker ikke så mange som tror på det når det gjelder meg, fordi jeg innrømmer at jeg er utrolig glad i å prate.

Dokumentaren ’’Pels’’ dreier seg om en dyreaktivist som utgir seg for å være en annen i to år. Han går inn på gårder å filmer med et skjult kamera. Filmen viser redde, oppspiste dyr i små bur, og hvordan de blir behandlet av bøndene.

– Mener du at det er sånn man skal behandle dyrene?

– Mange av bildene kommer fra gårder som allerede er lagt ned, hvis det hadde vært sånn så hadde jeg aldri kunne forsvare og jobbe med det. Gårdene er under en streng kontroll fra myndighetene, så det er ikke bare jeg som synes at dyrene har det bra. Det er også tall og statistikker som viser dette. Så det er helt vanlig husdyrhold i likhet til kylling, gris eller ku, sier Guri Wormdahl.

Lite tid

Skjermen til mobilen til Guri lyser med jevne mellomrom i mens hun snakker. Helt til telefonen starter å ringe, og hun opplyser at det er en viktig samtale. Guri diskuterer og snakker med sjefen sin om blant annet at hun skulle ha gjort noe, men ikke har fått tid til å gjøre det.

– Jeg er egentlig en ganske kreativ type, jeg liker å male, elsker å ta boblebad, og jeg er kjempe glad i å lage mat. Drømmen hadde egentlig vært å drive en café sammen med kjæresten min, hvor jeg kunne lage gode ting hele tiden. Det har vært så lite tid til å dyrke de tingene jeg liker å gjøre de siste 3 årene. Så nyttårsforsettet mitt må være å gi litt mer blaffen, og ikke være så skikkelig på et par områder, sier Guri og rynker pannen.

Humørsvingninger

Guri lener seg forover etter å ha sittet lent bak i stolen en stund. Hun tar en slurk av teen sin, og forteller at hun en gang møtte veggen, og ble sykemeldt.

– Jeg er et skikkelig følelses menneske. Jeg blir trist og glad flere ganger om dagen. Så ble jeg sykemeldt fordi jeg var rett frem, og da skjønte jeg at noe var gærent, for det er ikke sånn jeg er. Jeg gråter hver dag. Av og til vet jeg ikke hvorfor, jeg er ikke så nøye på det. Jeg har også et veldig latinsk temperament. Av og til kommer det ut ting som ikke burde vært sagt, sier Guri. 

– Jeg passer ikke inn her i Norge. Jeg føler meg mye mer hjemme i Sør-Italia eller Sør-Europa hvor det å komme ut med følelsene er mer tillat.

Guri starter å etterligne hvordan hun mener de er.

– ’’Herregud da mann!’’ skriker noen i trafikken, eller folk som ler på torget, ’’HAHAHA!’’, sier hun mens hun veiver med henda i alle kanter.

Livet handler ikke bare om pels

En kollega går forbi, like etter starter hunden Bernt og bjeffe. Guri slår seg i fanget i det hun reiser seg og titter inn mot kontoret.

– Det er helt jævlig! Bernt reagerer på folk med mørk hud. Det er så pinlig og flaut. Jeg blir så sint på han. Det er særlig noen som jobber i posten. De er hyggelige folk, men så står Bernt på kontoret og bjeffer mot dem. Det er en uheldig kombinasjon, sier Guri og ler.

Guri Wormdahl forteller at det lykkeligste hun har opplevd var å få friske og raske barn. Hun fikk sitt første barn Fredrik som 18 åring.

– Man blir litt spesiell av å ha hatt det sånn. Jeg tror det som skjedde var at jeg skulle vise hele verden at jeg skulle klare det. Mine to barn, tre barnebarn og kjæresten min gjør livet vært å leve, sier Guri.

Guri mener at forskjellen på ekte pels og kunstig er stor.

– Kunstigpels kan se fint ut, men jeg legger så godt merke til at det er falskt.

– Hvordan føler du deg i pelsen din da?

– Det er et veldig godt spørsmål, et av de beste jeg har fått. Noen ganger når jeg går i butikken i helgen har jeg på meg joggebukse, støvlettene mine, også har jeg heller ikke sminka meg så godt, så jeg bare tar på meg brillene mine. Til slutt tar jeg på meg minken min. Jeg føler meg allikevel grei, og jeg ser ikke ut som et takras. Det er derfor jeg synes spørsmålet er så genialt, siden det tvinger meg til å blottlegge at jeg er en jåle. Altså ja, jeg føler meg vidunderlig i pelsen min.